Fis-moll septim-arpeggio på gitar
Fis-moll septim-arpeggio (F♯m7) har 4 toner: Fis, A, Cis, E, trinn 1, ♭3, 5, ♭7 i akkorden. På gitar får det plass i 5 grep i CAGED-systemet, alltid fra grunntone til grunntone: to oktaver i grepene E og G og én oktav i grepene D, C og A.
- Fis 1
- A ♭3
- Cis 5
- E ♭7
Hele halsen: alle tonene i arpeggioet opp til 15. bånd. Grunntonen (Fis) er uthevet.
Posisjoner som tekst
E-grepet (bånd 2 til 5), fra den laveste tonen til den høyeste:
- streng 6: 2 (Fis), 5 (A)
- streng 5: 4 (Cis)
- streng 4: 2 (E), 4 (Fis)
- streng 3: 2 (A)
- streng 2: 2 (Cis), 5 (E)
- streng 1: 2 (Fis)
D-grepet (bånd 4 til 7), fra den laveste tonen til den høyeste:
- streng 4: 4 (Fis), 7 (A)
- streng 3: 6 (Cis)
- streng 2: 5 (E), 7 (Fis)
C-grepet (bånd 6 til 9), fra den laveste tonen til den høyeste:
- streng 5: 9 (Fis)
- streng 4: 7 (A)
- streng 3: 6 (Cis), 9 (E)
- streng 2: 7 (Fis)
A-grepet (bånd 9 til 12), fra den laveste tonen til den høyeste:
- streng 5: 9 (Fis), 12 (A)
- streng 4: 11 (Cis)
- streng 3: 9 (E), 11 (Fis)
G-grepet (bånd 11 til 14), fra den laveste tonen til den høyeste:
- streng 6: 14 (Fis)
- streng 5: 12 (A)
- streng 4: 11 (Cis), 14 (E)
- streng 3: 11 (Fis), 14 (A)
- streng 2: 14 (Cis)
- streng 1: 12 (E), 14 (Fis)
Posisjoner på halsen
Posisjonene følger CAGED-systemet: halsen deles i 5 områder, hvert med grepet til en åpen akkord (C, A, G, E og D) flyttet til Fis. I hvert grep går arpeggioet fra grunntone til grunntone: to oktaver i E- og G-grepene (grunntone på 6. streng), én oktav i C- og A-grepene (grunntone på 5.) og i D-grepet (grunntone på 4.).
De bleke tonene rundt en posisjon er også akkordtoner: bruk dem til å forlenge arpeggioet nedover eller oppover.
Bruk Trinn for å se rollen til hver tone (1 er grunntonen) og Lytt for å høre den valgte posisjonen opp og ned, i tempoet du vil. Med hele halsen spiller Lytt arpeggioet fra den laveste grunntonen.
Diagrammer i standardstemming (E A D G H E).
Formel
- Fis
- 3
- A
- 4
- Cis
- 3
- E
- 2
- Fis
Trinn: 1 · ♭3 · 5 · ♭7 (grunntone, liten ters, ren kvint, liten septim). Avstand mellom tonene: 3 – 4 – 3 – 2 halvtoner, med steget tilbake til øvre grunntone regnet med.
Om moll septim-akkorden
En mollakkord med septim: mindre dramatisk enn ren moll, og mykere. Den er ii i ii–V–I-progresjonen (Dm7 → G7 → Cmaj7), som finnes i jazz, bossa, soul og funk; i pop erstatter den ofte den enkle mollakkorden uten at noen merker det.
Akkorden og skalaen
- Fis-moll septim-akkord (F♯m7) Akkordgrepene på gitar, med lyd
- dorisk skala i Fis Skalaen å øve med den: den har alle tonene i arpeggioet pluss de imellom.
Andre Fis-skalaer med alle tonene i arpeggioet
Flere Fis-arpeggioer
- Dur (F♯)
- Moll (F♯m)
- Septim (F♯7)
- Stor septim (F♯7M)
- Moll septim (F♯m7)
- Halvforminsket (F♯m7(♭5))
- Forminsket septim (F♯°7)
- Forstørret (F♯+)
Moll septim-arpeggioet i andre toneart
Ofte stilte spørsmål
Hvilke toner har Fis-moll septim-arpeggio?
Fis-moll septim-arpeggio (F♯m7) har tonene Fis, A, Cis og E: trinn 1, ♭3, 5, ♭7 i akkorden.
Hvordan spiller man Fis-moll septim-arpeggio på gitar?
Med CAGED-grepene, hvert fra grunntone til grunntone: E-grepet (bånd 2 til 5, 2 oktaver), D-grepet (bånd 4 til 7, 1 oktav), C-grepet (bånd 6 til 9, 1 oktav), A-grepet (bånd 9 til 12, 1 oktav) og G-grepet (bånd 11 til 14, 2 oktaver).
Hvilken skala passer til Fis-moll septim-arpeggio?
Fis-dorisk skala, som har alle tonene i arpeggioet. Disse har også alle: Fis-mollskala, Fis-mollpentatonikk, Fis-bluesskala, Fis-frygisk skala og Fis-dominant forminsket (halv-hel).