Musikkordliste

Å stille inn tonehøyden til hver streng (eller tone) på et instrument. I standardstemming på gitar er de åpne strengene E, A, D, G, H, E, fra 6. til 1.; andre stemminger, som drop D, endrer én eller flere strenger.

I praksis: Stemmeapparat

Tonen alle instrumenter stemmer etter for å kunne spille sammen: dagens standard er kammertonen A (A4) på 440 Hz. Noen orkestre stemmer litt høyere, så stemmeapparatet på dette nettstedet lar deg stille inn A fra 430 til 450 Hz.

I praksis: Stemmeapparat

Antall svingninger per sekund i en lyd, målt i hertz (Hz). Jo høyere frekvens, desto høyere tone: kammertonen A er 440 Hz, og A-en en oktav over er 880 Hz.

I praksis: Stemmeapparat

En enhet for å måle stemming: én cent er en hundredel av en halvtone, så en oktav har 1200 cent. Øret merker knapt en forskjell på opptil omtrent 5 cent, som er området der stemmeapparatet på dette nettstedet blir grønt.

I praksis: Stemmeapparat

Egenskapen ved en lyd som gjør at den virker dyp eller høy, bestemt av svingningsfrekvensen. Det er ikke det samme som volum (lydstyrke) eller klangfarge (lydens farge).

I praksis: Stemmeapparat

Den minste avstanden mellom to toner i vestlig musikk, som fra E til F eller fra C til Cis; på gitaren er det ett bånd. Hver halvtone multipliserer frekvensen med omtrent 1,0595, og 12 halvtoner utgjør en oktav.

I praksis: Harmonilære

En avstand på to halvtoner, som fra C til D; på gitaren er det to bånd. Ikke forveksle med toneart, som er settet av toner en låt går i.

I praksis: Skalaer

Avstanden mellom to toner, talt i trinn og målt i halvtoner: fra C til G er en ren kvint, 7 halvtoner. Det gir navn til den store tersen, den rene kvarten og alle de andre, og er grunnlaget for gehørtrening.

I praksis: Lær

Intervallet mellom en tone og den neste med samme navn, høyere eller lavere. Frekvensen dobles for hver oktav (A 440 Hz, A 880 Hz), og en oktav har 12 halvtoner; stemmeomfang måles vanligvis i oktaver.

I praksis: Sang

En rekke toner i tonehøyderekkefølge, innenfor en oktav, etter et fast mønster av hele og halve toner. Melodier, soloer og akkordene i en toneart kommer fra den.

I praksis: Skalaer

En skala med sju toner og mønsteret hel, hel, halv, hel, hel, hel, halv. C-dur bruker bare de hvite tangentene på pianoet: C, D, E, F, G, A, H. Det er den som klinger «glad» og grunnlaget for de diatoniske akkordene.

I praksis: Skalaer

Den naturlige mollskalaen har sju toner i mønsteret hel, halv, hel, hel, halv, hel, hel og klinger mørkere enn dur. A-moll bruker de samme tonene som C-dur, med start på A: A, H, C, D, E, F, G. Det finnes også harmonisk og melodisk moll.

I praksis: Skalaer

En skala med fem toner uten halvtoner mellom tonene, en favoritt til soloer i rock, blues og populærmusikk. A-mollpentatonikken har tonene A, C, D, E, G.

I praksis: Skalaer

Mollpentatonikken med én ekstra tone, «blåtonen» (den lavede kvinten, eller forhøyede kvarten). A-bluesskalaen har tonene A, C, D, Es, E, G.

I praksis: Skalaer

En skala som lages ved å begynne den samme tonerekken på et annet trinn. Modusene i durskalaen er jonisk, dorisk, frygisk, lydisk, mixolydisk, eolisk og lokrisk, hver med sin egen karakter: D dorisk bruker tonene i C-dur, fra D til D.

I praksis: Skalaer

Settet av toner og akkorder som kretser rundt én hviletone, tonika. G-dur bruker for eksempel G-durskalaen og har G-akkorden som sentrum.

I praksis: Harmonilære

Dur- og molltonearten som deler de samme tonene og de samme fortegnene, som C-dur og A-moll, eller G-dur og E-moll. Parallellmollen ligger alltid tre halvtoner under durtonearten.

I praksis: Harmonilære

Et sett med tre eller flere toner som spilles samtidig. Den er definert av grunntonen og karakteren (dur, moll, med septim …), som akkordsymbolet skriver: C, Am, G7.

I praksis: Akkorder

En akkord med tre toner stablet i terser: grunntone, ters og kvint. De grunnleggende treklangene er dur, moll, forminsket og forstørret; C-dur er C, E, G.

I praksis: Akkorder

En akkord med fire toner: en treklang pluss septimen, som C7 (C, E, G, B) og Cmaj7 (C, E, G, H). Den er grunnlaget for harmonikken i jazz og bossa nova.

I praksis: Akkorder

En akkord spilt med en annen tone enn grunntonen i bassen. I 1. omvending ligger tersen i bassen; i 2., kvinten. C/E er C-dur i 1. omvending.

I praksis: Akkorder

En akkord der den laveste tonen ikke er grunntonen, skrevet med skråstrek: C/E er en C med E i bassen, og G/B er en G med H i bassen. Slik får du basslinjen til å gå tone for tone.

I praksis: Akkorder

Et system som skriver akkorder med bokstaver og tegn over teksten: C, Dm, G7, F♯m7(♭5). Hver bokstav er en tone (C, D, E, F, G, A, H) og resten angir akkordens karakter.

I praksis: Akkorder

Måten tonene i en akkord er fordelt på: hvilke toner, i hvilken oktav og i hvilken rekkefølge. Den samme akkorden har mange voicinger, mer åpne eller mer lukkede, og hver endrer lydens farge.

I praksis: Akkorder

En akkord spilt tone for tone, i rekkefølge, i stedet for alle på en gang. Den kan gå opp, ned eller veksle, og er grunnlaget for mange plukkemønstre, soloer og vokale oppvarminger.

I praksis: Akkorder

En akkord med to toner, grunntone og kvint (noen ganger med oktaven), uten ters, så den er verken dur eller moll. Den skrives med en 5, som i E5, og brukes mye i forvrengt rock.

I praksis: Akkorder

Akkordene bygget på hver tone i en skala, med bare tonene fra den skalaen. I C-dur er de diatoniske akkordene C, Dm, Em, F, G, Am, B°.

I praksis: Harmonilære

Plasseringen til en tone eller akkord i skalaen, talt fra tonika og skrevet med romertall (I, ii, V). I C-dur er det femte trinnet G.

I praksis: Lær

Rollen til en akkord i tonearten: tonika (hvile), subdominant (bevegelse bort) eller dominant (spenning som ber om oppløsning). I C-dur er C tonika, F subdominanten og G dominanten.

I praksis: Harmonilære

Et diagram som ordner de 12 toneartene i kvinter (C, G, D, A, E …), der hvert steg opp en kvint legger til ett kryss til i fortegnene. Det viser hvilke toneart som er naboer og hvilke akkorder som hører sammen.

I praksis: Harmonilære

En rekke akkorder som gjentas gjennom en låt, som I–V–vi–IV. Komponisten på dette nettstedet foreslår neste akkord i en progresjon ut fra stemningen den skaper.

I praksis: Komponer

En klemme som holder alle strengene nede på ett bånd og hever tonehøyden med en halvtone per bånd, slik at du kan spille enkle akkordgrep i en annen toneart. Med kapodaster på 2. bånd klinger C-grepet som D.

I praksis: Harmonilære

Å flytte en låt eller progresjon til en annen toneart ved å flytte alle toner og akkorder like langt: opp 2 halvtoner tar C til D og G til A. Brukes for å tilpasse en låt til en stemme eller et instrument.

I praksis: Harmonilære

En teknikk der én finger, vanligvis pekefingeren, trykker ned flere strenger samtidig på samme bånd, som en stang. Det er det som gjør F-akkorden mulig på gitar og lar deg skyve det samme grepet til et hvilket som helst bånd.

I praksis: Akkorder

En spillemåte der strengene i en akkord klinger én etter én, med fingrene (eller et plekter), i stedet for å slås an samtidig. Vanligvis tar tommelen seg av bassen og de andre fingrene av de høye strengene.

I praksis: Backing track

Et mønster av høyrehåndsbevegelser, ned og opp, som gir rytmen i gitarkompet. Pop, samba, reggae og bossa nova har hvert sitt.

I praksis: Lær

Den rytmiske følelsen i en stil, laget av rytme og aksenter: grooven i baião, i samba, i bluesen. I backing tracken bestemmer grooven hvordan bass, trommer og akkorder passer sammen.

I praksis: Backing track

Et grunnlag med harmoni, bass og trommer, uten melodien, å spille eller synge over. På dette nettstedet skriver du akkordene, og grunnlaget spiller i løkke, i tempoet og grooven du velger.

I praksis: Backing track

Slag per minutt (beats per minute): hvor mange slag som får plass på 60 sekunder, det vanligste tempomålet. Hvert slag varer 60 000 ÷ BPM millisekunder; ved 120 BPM er det 500 ms.

I praksis: Metronom

Hastigheten på musikken. Den kan oppgis i BPM eller med et italiensk uttrykk, som andante (i gangtempo) og allegro (raskt og livlig), der BPM-områdene varierer fra kilde til kilde.

I praksis: Metronom

Inndelingen av musikk i regelmessige grupper av slag, vist som en brøk i begynnelsen av notelinjene. Tallet øverst sier hvor mange slag det er i hver takt; tallet nederst, hvilken notelengde som får ett slag: i 4/4, fire kvartnoter.

I praksis: Metronom

En taktart der hvert slag deles i to deler, som 2/4, 3/4 og 4/4. En vals, i 3/4, har tre slag per takt.

I praksis: Metronom

En taktart der hvert slag deles i tre, som 6/8, 9/8 og 12/8. 6/8 har to slag, hvert med tre åttedelsnoter.

I praksis: Metronom

En taktart der slagene grupperes i ulike deler, som 7/8 talt 2+2+3 eller 5/4 talt 3+2. Vanlig i jazz, progressiv rock og balkanmusikk.

I praksis: Metronom

Å dele hvert slag i mindre like deler: to åttedelsnoter, tre trioler, fire sekstendedelsnoter. Å telle underdelingen holder rytmen jevn; metronomen på dette nettstedet spiller fra 1 til 8 klikk per slag.

I praksis: Metronom

En gruppe toner som deler slaget på en annen måte enn vanlig. Den vanligste er trioen: tre toner der det ellers er plass til to, som tre åttedelsnoter på et kvartnoteslag. Det finnes også kvintoler, sekstoler og septoler.

I praksis: Metronom

Å flytte aksenten til et svakt slag eller til den svake delen av et slag: tonen begynner utenfor det sterke slaget og holdes gjennom det. Det er det som gir samba og funk svinget.

I praksis: Lær

En tone som faller mellom slagene, på den svake delen av slaget («og» i 1-og-2-og). I reggae spiller gitaren på offbeat.

I praksis: Lær

To eller flere rytmer med ulik puls samtidig, som 3 mot 2 (tre toner på tiden til to) eller 4 mot 3. Metronomen på dette nettstedet spiller hver stemme med sin egen lyd, så du kan øve på disse forholdene.

I praksis: Metronom

Et apparat som markerer tiden med jevne klikk, med et antall slag per minutt du velger. Brukes til å øve nøyaktig, øke farten gradvis og holde rytmen jevn.

I praksis: Metronom

En spillemåte der åttedelsnotene er ujevne: den første varer lenger enn den andre, omtrent som en triol der de to første tonene er bundet sammen. Det er kjennetegnet på jazz og blues; metronomen på dette nettstedet har et swingvalg.

I praksis: Metronom

Tidsrommet mellom den opprinnelige lyden og ekkoet, i millisekunder. For at ekkoet skal lande i grooven brukes en brøkdel av slaget: ved 120 BPM varer kvartnoten 500 ms og den punkterte åttedelsnoten 375 ms.

I praksis: Metronom

Spennet mellom den laveste og den høyeste tonen en stemme synger trygt, målt i toner, halvtoner eller oktaver. Testen på dette nettstedet teller tonen du holder i et halvt sekund.

I praksis: Sang

Den delen av omfanget der en stemme klinger mest behagelig og der melodien i en låt tilbringer mesteparten av tiden. Den er kortere enn omfanget og hjelper deg å velge tonearten du skal synge i.

I praksis: Sang

Inndelingen av stemmer i typer etter omfang og klangfarge: bass, baryton og tenor blant mannsstemmene; alt, mezzosopran og sopran blant kvinnestemmene. Omfanget antyder typen, men klangfargen og en sangpedagog avgjør.

I praksis: Sang

En sangøvelse på en vokal, uten tekst, der en kort frase gjentas og går opp eller ned en halvtone om gangen. Den varmer opp stemmen, trener tonetreff og utvider det behagelige omfanget.

I praksis: Sang

Symbolet i begynnelsen av notelinjene som sier hvilken tone som ligger på hver linje. G-nøkkelen markerer G på den andre linjen og brukes til høye stemmer og instrumenter; F-nøkkelen markerer F på den fjerde linjen og brukes til lave.

I praksis: Lær

Settet med fem linjer og fire mellomrom som tonene skrives på: jo høyere tonen står, desto høyere er tonehøyden. Hjelpelinjer forlenger notelinjene over og under.

I praksis: Lær

Kryssene eller b-ene som står rett etter nøkkelen, som gjelder hele stykket og viser tonearten. Ett kryss (F♯) betyr G-dur eller E-moll; én b (B♭), F-dur eller D-moll.

I praksis: Lær

Symboler som viser hvor lenge hver tone varer: helnote, halvnote, kvartnote, åttedelsnote, sekstendedelsnote og så videre, hver verdt halvparten av den før. I 4/4 får kvartnoten ett slag.

I praksis: Lær

Et tegn som endrer tonehøyden til en tone: krysset (♯) hever den en halvtone, b-en (♭) senker den en halvtone og oppløsningstegnet (♮) opphever endringen. Det varer til slutten av takten.

I praksis: Lær

Trening i å kjenne igjen intervaller, akkorder, skalatrinn og rytmer på gehør, uten å se notene. Nettstedet har øvelser i runder på 10, med rytmediktat og «syng tonen».

I praksis: Lær