Komponist for akkordprogresjoner
Komponisten foreslår neste akkord i progresjonen din: du velger eller spiller en eller to akkorder, så finner den tonearten og rangerer alternativene etter stemning (glad, trist, spenning, ankomst, melankoli, episk, drømmende, suspense, mystikk). Hvert forslag kommer med et akkorddiagram for gitar, ukulele og cavaquinho, og du kan lytte til progresjonen og ta den med til backing tracken.
Velg eller spill en eller to akkorder. Komponisten finner tonearten og foreslår hva som kommer videre, basert på stemningen hver akkord vanligvis skaper.
Progresjonen din
Spill en akkord og la den klinge …
Begynn med en akkord
Kjente progresjoner som passer
Akkorder i tonearten
Slik fungerer forslagene
Alt kommer fra musikkteorien, uten tilfeldigheter. Komponisten finner tonearten ut fra akkordene du spilte og ser på rollen hver akkord har i den: de som føles som «hjemme», de som bygger spenning og ber om å bli løst, og de som er lånt fra en annen toneart.
- Glad: Durakkorder: åpen, lett klang som peker oppover.
- Trist: Mollakkorder: innadvendt, vemodig klang.
- Spenning: Akkorder som ber om å bli løst opp: de bygger forventning.
- Ankomst: Å komme hjem: avslutning og lettelse.
- Melankoli: Akkorder lånt fra molltonearten: lengsel, nostalgi.
- Episk: Store grep, rett ut av filmmusikk og stadionrock.
- Drømmende: Store septimer og noner: myk, sofistikert, bossa nova.
- Suspense: Suspenderte akkorder: verken dur eller moll, latt henge i lufta.
- Mystikk: Forstørrede og forminskede akkorder og kromatiske bevegelser: ustabilt, spennende.
At durakkorder klinger glade og mollakkorder triste, er en konvensjon i vestlig musikk, ikke en lov. Sammenheng, melodi og rytme endrer alt. Bruk forslagene som utgangspunkt og stol på ørene dine.
Romertall: I, IV, V, VIm
Hver akkord beskrives med trinnet i tonearten: I er tonika («hjemme»-akkorden), IV er subdominanten, V er dominanten. Et stort romertall betyr durakkord, et «m» etter tallet betyr moll, og ♭ markerer et senket trinn lånt fra paralleltonearten. I C-dur blir I–V–VIm–IV til C–G–Am–F; i G-dur blir den samme ideen G–D–Em–C. Derfor fungerer komponisten i alle toneart: progresjonen forblir den samme, bare navnene endres.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan finner komponisten tonearten til låten?
Den sammenligner akkordene du valgte med alle 24 toneartene (12 dur og 12 moll) og sjekker hvilken hver akkord passer best i, med ekstra vekt på første og siste akkord. Den mest sannsynlige tonearten vises med en prosent for hvor sikker den er, og du kan bytte til en annen tolkning med ett trykk.
Hvorfor klinger durakkorder glade og mollakkorder triste?
Det er en konvensjon i vestlig musikk, bygget opp gjennom århundrer med vane: den store tersen klinger åpen og lys, den lille tersen klinger mørkere og mer innadvendt. Det er ikke en lov: rytme, melodi og sammenheng kan snu effekten. Derfor er stemningene utgangspunkt, ikke regler.
Er forslagene laget av kunstig intelligens?
Nei. De er regler fra musikkteorien: rollen til hver akkord i tonearten, kadenser, akkorder lånt fra paralleltonearten, sekundærdominanter og suspenderte akkorder. Resultatet er alltid det samme for den samme progresjonen, og hvert forslag kommer med en forklaring på hvorfor.
Kan jeg spille på instrumentet mitt i stedet for å velge akkorden?
Ja. Trykk på «Spill på instrumentet ditt», gi tilgang til mikrofonen og la akkorden klinge. Komponisten kjenner igjen akkorden, og du bekrefter den med «Bruk». Lyden analyseres inne i nettleseren din og blir aldri tatt opp eller sendt noe sted.
Kan jeg ta progresjonen med til en backing track?
Ja. Når det er en akkord i progresjonen din, åpner knappen «Lag en backing track» backing tracken med de samme akkordene, klar til at du kan spille over den.
Lær mer
Ta progresjonen din videre: se akkorddiagrammene, hør den over en backing track og finn skalaer å improvisere over.