A-septim-arpeggio på piano
A-septim-arpeggio (A7) har 4 toner: A, Cis, E, G, trinn 1, 3, 5, ♭7 i akkorden. Den bruker 1 svart tangent: Cis.
- A 1
- Cis 3
- E 5
- G ♭7
De opplyste tangentene er tonene i arpeggioet, med navn og trinn; grunntonen (A) har den sterkeste fargen. Trykk på en tangent for å høre den; Lytt spiller opp og ned. Den lille prikken markerer enstrøken C (C4).
Fingersetting
Denne siden viser ingen fingersetting. I pianoskolene endrer fingersettingen for arpeggioer seg med tonearten (svarte tangenter flytter tommelkrysningen) og med hånden, og ingen enkelt regel dekker alle arpeggioene her. Følg den i pianoskolen din eller fra læreren din.
Formel
- A
- 4
- Cis
- 3
- E
- 3
- G
- 2
- A
Trinn: 1 · 3 · 5 · ♭7 (grunntone, stor ters, ren kvint, liten septim). Avstand mellom tonene: 4 – 3 – 3 – 2 halvtoner, med steget tilbake til øvre grunntone regnet med.
Om septim-akkorden
Dominantseptimakkorden bærer en spenning som «vil» noe: tersen og septimen danner en tritonus som løses en kvint ned (G7 → C). Den er V-akkorden i alle toneartene, bluesens klang (der alle akkorder kan få en septim) og en grunnstein i country og swing.
Akkorden og skalaen
- A-septim-akkord (A7) Akkorden på tastaturet, med omvendingene
- mixolydisk skala i A Skalaen å øve med den: den har alle tonene i arpeggioet pluss de imellom.
Andre A-skalaer med alle tonene i arpeggioet
Flere A-arpeggioer
- Dur (A)
- Moll (Am)
- Septim (A7)
- Stor septim (A7M)
- Moll septim (Am7)
- Halvforminsket (Am7(♭5))
- Forminsket septim (A°7)
- Forstørret (A+)
Septim-arpeggioet i andre toneart
Ofte stilte spørsmål
Hvilke toner har A-septim-arpeggio?
A-septim-arpeggio (A7) har tonene A, Cis, E og G: trinn 1, 3, 5, ♭7 i akkorden.
Hvordan spiller man A-septim-arpeggio på piano?
Begynn på A og gå opp gjennom tangentene A, Cis, E, G til A over; for to oktaver gjentar du mønsteret én oktav høyere. Den bruker 1 svart tangent: Cis.
Hvilken skala passer til A-septim-arpeggio?
A-mixolydisk skala, som har alle tonene i arpeggioet. Disse har også alle: A-nordestina (brasiliansk baião), A-frygisk dominant og A-dominant forminsket (halv-hel).