E-septim-arpeggio på piano
E-septim-arpeggio (E7) har 4 toner: E, Gis, H, D, trinn 1, 3, 5, ♭7 i akkorden. Den bruker 1 svart tangent: Gis.
- E 1
- Gis 3
- H 5
- D ♭7
De opplyste tangentene er tonene i arpeggioet, med navn og trinn; grunntonen (E) har den sterkeste fargen. Trykk på en tangent for å høre den; Lytt spiller opp og ned. Den lille prikken markerer enstrøken C (C4).
Fingersetting
Denne siden viser ingen fingersetting. I pianoskolene endrer fingersettingen for arpeggioer seg med tonearten (svarte tangenter flytter tommelkrysningen) og med hånden, og ingen enkelt regel dekker alle arpeggioene her. Følg den i pianoskolen din eller fra læreren din.
Formel
- E
- 4
- Gis
- 3
- H
- 3
- D
- 2
- E
Trinn: 1 · 3 · 5 · ♭7 (grunntone, stor ters, ren kvint, liten septim). Avstand mellom tonene: 4 – 3 – 3 – 2 halvtoner, med steget tilbake til øvre grunntone regnet med.
Om septim-akkorden
Dominantseptimakkorden bærer en spenning som «vil» noe: tersen og septimen danner en tritonus som løses en kvint ned (G7 → C). Den er V-akkorden i alle toneartene, bluesens klang (der alle akkorder kan få en septim) og en grunnstein i country og swing.
Akkorden og skalaen
- E-septim-akkord (E7) Akkorden på tastaturet, med omvendingene
- mixolydisk skala i E Skalaen å øve med den: den har alle tonene i arpeggioet pluss de imellom.
Andre E-skalaer med alle tonene i arpeggioet
Flere E-arpeggioer
- Dur (E)
- Moll (Em)
- Septim (E7)
- Stor septim (E7M)
- Moll septim (Em7)
- Halvforminsket (Em7(♭5))
- Forminsket septim (E°7)
- Forstørret (E+)
Septim-arpeggioet i andre toneart
Ofte stilte spørsmål
Hvilke toner har E-septim-arpeggio?
E-septim-arpeggio (E7) har tonene E, Gis, H og D: trinn 1, 3, 5, ♭7 i akkorden.
Hvordan spiller man E-septim-arpeggio på piano?
Begynn på E og gå opp gjennom tangentene E, Gis, H, D til E over; for to oktaver gjentar du mønsteret én oktav høyere. Den bruker 1 svart tangent: Gis.
Hvilken skala passer til E-septim-arpeggio?
E-mixolydisk skala, som har alle tonene i arpeggioet. Disse har også alle: E-nordestina (brasiliansk baião), E-frygisk dominant og E-dominant forminsket (halv-hel).