H-moll-arpeggio på piano
H-moll-arpeggio (Bm) har 3 toner: H, D, Fis, trinn 1, ♭3, 5 i akkorden. Den bruker 1 svart tangent: Fis.
- H 1
- D ♭3
- Fis 5
De opplyste tangentene er tonene i arpeggioet, med navn og trinn; grunntonen (H) har den sterkeste fargen. Trykk på en tangent for å høre den; Lytt spiller opp og ned. Den lille prikken markerer enstrøken C (C4).
Fingersetting
Denne siden viser ingen fingersetting. I pianoskolene endrer fingersettingen for arpeggioer seg med tonearten (svarte tangenter flytter tommelkrysningen) og med hånden, og ingen enkelt regel dekker alle arpeggioene her. Følg den i pianoskolen din eller fra læreren din.
Formel
- H
- 3
- D
- 4
- Fis
- 5
- H
Trinn: 1 · ♭3 · 5 (grunntone, liten ters, ren kvint). Avstand mellom tonene: 3 – 4 – 5 halvtoner, med steget tilbake til øvre grunntone regnet med.
Om moll-akkorden
Den lille tersen gjør akkorden mørkere, vemodig eller innadvendt. I en durtoneart dukker den opp på trinnene ii, iii og vi (A-moll i C-dur); i en molltoneart er den hjemmebasen, fra romantiske ballader til folkesanger.
Akkorden og skalaen
- H-moll-akkord (Bm) Akkorden på tastaturet, med omvendingene
- naturlig mollskala i H Skalaen å øve med den: den har alle tonene i arpeggioet pluss de imellom.
Andre H-skalaer med alle tonene i arpeggioet
Flere H-arpeggioer
- Dur (B)
- Moll (Bm)
- Septim (B7)
- Stor septim (B7M)
- Moll septim (Bm7)
- Halvforminsket (Bm7(♭5))
- Forminsket septim (B°7)
- Forstørret (B+)
Moll-arpeggioet i andre toneart
Ofte stilte spørsmål
Hvilke toner har H-moll-arpeggio?
H-moll-arpeggio (Bm) har tonene H, D og Fis: trinn 1, ♭3, 5 i akkorden.
Hvordan spiller man H-moll-arpeggio på piano?
Begynn på H og gå opp gjennom tangentene H, D, Fis til H over; for to oktaver gjentar du mønsteret én oktav høyere. Den bruker 1 svart tangent: Fis.
Hvilken skala passer til H-moll-arpeggio?
H-mollskala, som har alle tonene i arpeggioet. Disse har også alle: H-harmonisk mollskala, H-melodisk mollskala, H-mollpentatonikk, H-bluesskala, H-durbluesskala, H-dorisk skala, H-frygisk skala og H-dominant forminsket (halv-hel).