Gis-moll-arpeggio på piano
Gis-moll-arpeggio (G♯m) har 3 toner: Gis, H, Dis, trinn 1, ♭3, 5 i akkorden. Den bruker 2 svarte tangenter: Gis, Dis.
- Gis 1
- H ♭3
- Dis 5
De opplyste tangentene er tonene i arpeggioet, med navn og trinn; grunntonen (Gis) har den sterkeste fargen. Trykk på en tangent for å høre den; Lytt spiller opp og ned. Den lille prikken markerer enstrøken C (C4).
Fingersetting
Denne siden viser ingen fingersetting. I pianoskolene endrer fingersettingen for arpeggioer seg med tonearten (svarte tangenter flytter tommelkrysningen) og med hånden, og ingen enkelt regel dekker alle arpeggioene her. Følg den i pianoskolen din eller fra læreren din.
Formel
- Gis
- 3
- H
- 4
- Dis
- 5
- Gis
Trinn: 1 · ♭3 · 5 (grunntone, liten ters, ren kvint). Avstand mellom tonene: 3 – 4 – 5 halvtoner, med steget tilbake til øvre grunntone regnet med.
Om moll-akkorden
Den lille tersen gjør akkorden mørkere, vemodig eller innadvendt. I en durtoneart dukker den opp på trinnene ii, iii og vi (A-moll i C-dur); i en molltoneart er den hjemmebasen, fra romantiske ballader til folkesanger.
Akkorden og skalaen
- Gis-moll-akkord (G♯m) Akkorden på tastaturet, med omvendingene
- naturlig mollskala i Gis Skalaen å øve med den: den har alle tonene i arpeggioet pluss de imellom.
Andre Gis-skalaer med alle tonene i arpeggioet
Flere Gis-arpeggioer
- Dur (G♯)
- Moll (G♯m)
- Septim (G♯7)
- Stor septim (G♯7M)
- Moll septim (G♯m7)
- Halvforminsket (G♯m7(♭5))
- Forminsket septim (G♯°7)
- Forstørret (G♯+)
Moll-arpeggioet i andre toneart
Ofte stilte spørsmål
Hvilke toner har Gis-moll-arpeggio?
Gis-moll-arpeggio (G♯m) har tonene Gis, H og Dis: trinn 1, ♭3, 5 i akkorden.
Hvordan spiller man Gis-moll-arpeggio på piano?
Begynn på Gis og gå opp gjennom tangentene Gis, H, Dis til Gis over; for to oktaver gjentar du mønsteret én oktav høyere. Den bruker 2 svarte tangenter: Gis, Dis.
Hvilken skala passer til Gis-moll-arpeggio?
Gis-mollskala, som har alle tonene i arpeggioet. Disse har også alle: As-harmonisk mollskala, As-melodisk mollskala, Gis-mollpentatonikk, Gis-bluesskala, As-durbluesskala, As-dorisk skala, Gis-frygisk skala og As-dominant forminsket (halv-hel).