Fis-dur-arpeggio på piano
Fis-dur-arpeggio (F♯) har 3 toner: Fis, Ais, Cis, trinn 1, 3, 5 i akkorden. Den bruker 3 svarte tangenter: Fis, Ais, Cis.
- Fis 1
- Ais 3
- Cis 5
De opplyste tangentene er tonene i arpeggioet, med navn og trinn; grunntonen (Fis) har den sterkeste fargen. Trykk på en tangent for å høre den; Lytt spiller opp og ned. Den lille prikken markerer enstrøken C (C4).
Fingersetting
Denne siden viser ingen fingersetting. I pianoskolene endrer fingersettingen for arpeggioer seg med tonearten (svarte tangenter flytter tommelkrysningen) og med hånden, og ingen enkelt regel dekker alle arpeggioene her. Følg den i pianoskolen din eller fra læreren din.
Formel
- Fis
- 4
- Ais
- 3
- Cis
- 5
- Fis
Trinn: 1 · 3 · 5 (grunntone, stor ters, ren kvint). Avstand mellom tonene: 4 – 3 – 5 halvtoner, med steget tilbake til øvre grunntone regnet med.
Om dur-akkorden
En durakkord klinger åpen, stabil og «løst». Den er ryggraden i pop, rock, country og folkemusikk: de tre hovedakkordene i en durtoneart (I, IV og V) er alle dur, og de fleste låter ender på en av dem.
Akkorden og skalaen
- Fis-dur-akkord (F♯) Akkorden på tastaturet, med omvendingene
- durskala i Fis Skalaen å øve med den: den har alle tonene i arpeggioet pluss de imellom.
Andre Fis-skalaer med alle tonene i arpeggioet
Flere Fis-arpeggioer
- Dur (F♯)
- Moll (F♯m)
- Septim (F♯7)
- Stor septim (F♯7M)
- Moll septim (F♯m7)
- Halvforminsket (F♯m7(♭5))
- Forminsket septim (F♯°7)
- Forstørret (F♯+)
Dur-arpeggioet i andre toneart
Ofte stilte spørsmål
Hvilke toner har Fis-dur-arpeggio?
Fis-dur-arpeggio (F♯) har tonene Fis, Ais og Cis: trinn 1, 3, 5 i akkorden.
Hvordan spiller man Fis-dur-arpeggio på piano?
Begynn på Fis og gå opp gjennom tangentene Fis, Ais, Cis til Fis over; for to oktaver gjentar du mønsteret én oktav høyere. Den bruker 3 svarte tangenter: Fis, Ais, Cis.
Hvilken skala passer til Fis-dur-arpeggio?
Fis-durskala, som har alle tonene i arpeggioet. Disse har også alle: Fis-durpentatonikk, Fis-durbluesskala, Ges-lydisk skala, Fis-mixolydisk skala, Fis-nordestina (brasiliansk baião), Fis-frygisk dominant og Fis-dominant forminsket (halv-hel).