Gis-dur-arpeggio på piano
Gis-dur-arpeggio (G♯) har 3 toner: Gis, His, Dis, trinn 1, 3, 5 i akkorden. Den bruker 2 svarte tangenter: Gis, Dis.
- Gis 1
- His 3
- Dis 5
His er riktig skrivemåte i akkordformelen; på instrumentet er det den samme tonen som C.
De opplyste tangentene er tonene i arpeggioet, med navn og trinn; grunntonen (Gis) har den sterkeste fargen. Trykk på en tangent for å høre den; Lytt spiller opp og ned. Den lille prikken markerer enstrøken C (C4).
Fingersetting
Denne siden viser ingen fingersetting. I pianoskolene endrer fingersettingen for arpeggioer seg med tonearten (svarte tangenter flytter tommelkrysningen) og med hånden, og ingen enkelt regel dekker alle arpeggioene her. Følg den i pianoskolen din eller fra læreren din.
Formel
- Gis
- 4
- His
- 3
- Dis
- 5
- Gis
Trinn: 1 · 3 · 5 (grunntone, stor ters, ren kvint). Avstand mellom tonene: 4 – 3 – 5 halvtoner, med steget tilbake til øvre grunntone regnet med.
Om dur-akkorden
En durakkord klinger åpen, stabil og «løst». Den er ryggraden i pop, rock, country og folkemusikk: de tre hovedakkordene i en durtoneart (I, IV og V) er alle dur, og de fleste låter ender på en av dem.
Akkorden og skalaen
- Gis-dur-akkord (G♯) Akkorden på tastaturet, med omvendingene
- durskala i As Skalaen å øve med den: den har alle tonene i arpeggioet pluss de imellom.
Andre Gis-skalaer med alle tonene i arpeggioet
Flere Gis-arpeggioer
- Dur (G♯)
- Moll (G♯m)
- Septim (G♯7)
- Stor septim (G♯7M)
- Moll septim (G♯m7)
- Halvforminsket (G♯m7(♭5))
- Forminsket septim (G♯°7)
- Forstørret (G♯+)
Dur-arpeggioet i andre toneart
Ofte stilte spørsmål
Hvilke toner har Gis-dur-arpeggio?
Gis-dur-arpeggio (G♯) har tonene Gis, His og Dis: trinn 1, 3, 5 i akkorden.
Hvordan spiller man Gis-dur-arpeggio på piano?
Begynn på Gis og gå opp gjennom tangentene Gis, His, Dis til Gis over; for to oktaver gjentar du mønsteret én oktav høyere. Den bruker 2 svarte tangenter: Gis, Dis.
Hvilken skala passer til Gis-dur-arpeggio?
As-durskala, som har alle tonene i arpeggioet. Disse har også alle: As-durpentatonikk, As-durbluesskala, As-lydisk skala, As-mixolydisk skala, As-nordestina (brasiliansk baião), Gis-frygisk dominant og As-dominant forminsket (halv-hel).