Naturlig mollskala i Gis på bass
Gis-naturlig mollskala har 7 toner: Gis Ais H Cis Dis E Fis (Gis, Ais, H, Cis, Dis, E og Fis).
- Gis 1
- Ais 2
- H ♭3
- Cis 4
- Dis 5
- E ♭6
- Fis ♭7
Hele halsen: alle tonene i skalaen opp til 15. bånd. Grunntonen (Gis) er uthevet.
Posisjoner som tekst
Posisjon 6 (bånd 0 til 4), fra den laveste tonen til den høyeste:
- streng 4: åpen (E), 2 (Fis), 4 (Gis)
- streng 3: 1 (Ais), 2 (H), 4 (Cis)
- streng 2: 1 (Dis), 2 (E), 4 (Fis)
- streng 1: 1 (Gis), 3 (Ais), 4 (H)
Posisjon 7 (bånd 2 til 6), fra den laveste tonen til den høyeste:
- streng 4: 2 (Fis), 4 (Gis), 6 (Ais)
- streng 3: 2 (H), 4 (Cis), 6 (Dis)
- streng 2: 2 (E), 4 (Fis), 6 (Gis)
- streng 1: 3 (Ais), 4 (H), 6 (Cis)
Posisjon 1 (bånd 4 til 8), fra den laveste tonen til den høyeste:
- streng 4: 4 (Gis), 6 (Ais), 7 (H)
- streng 3: 4 (Cis), 6 (Dis), 7 (E)
- streng 2: 4 (Fis), 6 (Gis), 8 (Ais)
- streng 1: 4 (H), 6 (Cis), 8 (Dis)
Posisjon 2 (bånd 6 til 9), fra den laveste tonen til den høyeste:
- streng 4: 6 (Ais), 7 (H), 9 (Cis)
- streng 3: 6 (Dis), 7 (E), 9 (Fis)
- streng 2: 6 (Gis), 8 (Ais), 9 (H)
- streng 1: 6 (Cis), 8 (Dis), 9 (E)
Posisjon 3 (bånd 7 til 11), fra den laveste tonen til den høyeste:
- streng 4: 7 (H), 9 (Cis), 11 (Dis)
- streng 3: 7 (E), 9 (Fis), 11 (Gis)
- streng 2: 8 (Ais), 9 (H), 11 (Cis)
- streng 1: 8 (Dis), 9 (E), 11 (Fis)
Posisjon 4 (bånd 9 til 13), fra den laveste tonen til den høyeste:
- streng 4: 9 (Cis), 11 (Dis), 12 (E)
- streng 3: 9 (Fis), 11 (Gis), 13 (Ais)
- streng 2: 9 (H), 11 (Cis), 13 (Dis)
- streng 1: 9 (E), 11 (Fis), 13 (Gis)
Posisjon 5 (bånd 11 til 15), fra den laveste tonen til den høyeste:
- streng 4: 11 (Dis), 12 (E), 14 (Fis)
- streng 3: 11 (Gis), 13 (Ais), 14 (H)
- streng 2: 11 (Cis), 13 (Dis), 14 (E)
- streng 1: 11 (Fis), 13 (Gis), 15 (Ais)
Posisjoner på gripebrettet
På halsen deles skalaen i posisjoner med 3 toner per streng. Posisjon 1 begynner på grunntonen (Gis) på den laveste strengen; de andre begynner på de neste tonene.
Bruk Trinn for å se rollen til hver tone (1 er grunntonen) og Lytt for å høre den valgte posisjonen opp og ned.
Formel
- Gis
- 1
- Ais
- ½
- H
- 1
- Cis
- 1
- Dis
- ½
- E
- 1
- Fis
- 1
- Gis
Trinn: 1 · 2 · ♭3 · 4 · 5 · ♭6 · ♭7. Avstander: 1 – ½ – 1 – 1 – ½ – 1 – 1 (1 = hel tone, ½ = halvtone).
Om naturlig mollskala
Den «rene» mollskalaen (eolisk modus). Trist eller ettertenksom; den er parallelltoneart til durskalaen, en liten ters over.
Harmonisert skala (akkordene i tonearten)
Akkordene som kommer fra skalaen, bygget av terser fra hver tone.
| Trinn | Treklang | Septimakkord | Funksjon |
|---|---|---|---|
| Im | G♯m | G♯m7 | tonika |
| II° | A♯° | A♯m7(b5) | subdominant |
| III | B | B7M | tonika |
| IVm | C♯m | C♯m7 | subdominant |
| Vm | D♯m | D♯m7 | dominant |
| VI | E | E7M | subdominant |
| VII | F♯ | F♯7 | dominant |
Arpeggioer av disse akkordene på bass
Skalaer med de samme tonene
Parallell dur: durskala i H . Samme toner, ulikt tyngdepunkt.
Flere Gis-skalaer
- Durskala (As)
- Naturlig mollskala
- Harmonisk mollskala (As)
- Melodisk mollskala (As)
- Durpentatonikk (As)
- Mollpentatonikk
- Bluesskala
- Durbluesskala (As)
- Dorisk skala (As)
- Frygisk skala
- Lydisk skala (As)
- Mixolydisk skala (As)
- Lokrisk skala
- Nordestina (brasiliansk baião) (As)
- Frygisk dominant
- Heltoneskala (As)
- Forminsket (hel-halv)
- Dominant forminsket (halv-hel) (As)
Skalaen naturlig mollskala i andre toneart
Ofte stilte spørsmål
Hvilke toner har Gis-naturlig mollskala?
Tonene i Gis-naturlig mollskala er Gis, Ais, H, Cis, Dis, E og Fis. Grunntonen, trinn 1, er Gis.
Hva er formelen for Gis-naturlig mollskala?
I trinn: 1 · 2 · ♭3 · 4 · 5 · ♭6 · ♭7. I avstander mellom tonene: 1 – ½ – 1 – 1 – ½ – 1 – 1 (1 = hel tone, ½ = halvtone).
Hvordan spiller man Gis-naturlig mollskala på bass?
På halsen deles skalaen i posisjoner med 3 toner per streng. Posisjon 1 begynner på grunntonen (Gis) på den laveste strengen; de andre begynner på de neste tonene. Det finnes 7 posisjoner på bass, hver med full fingersetting.
Hvilke akkorder hører til Gis-naturlig mollskala?
Akkordene i den harmoniserte skalaen er: G♯m, A♯°, B, C♯m, D♯m, E, F♯.