Akkorder i tonearten E-dur
Tonearten E-dur har tonene E, Fis, Gis, A, H, Cis og Dis og akkordene E, F♯m, G♯m, A, B, C♯m og D♯°. Som septimakkorder: E7M, F♯m7, G♯m7, A7M, B7, C♯m7 og D♯m7(♭5). Fortegn: 4 kryss (Fis, Cis, Gis, Dis). Parallellmoll: Cis-moll.
- E
- Fis
- Gis
- A
- H
- Cis
- Dis
Akkorder i E-dur
| Trinn | Treklang | Septimakkord | Funksjon |
|---|---|---|---|
| I | E | E7M | tonika |
| ii | F♯m | F♯m7 | subdominant |
| iii | G♯m | G♯m7 | tonika |
| IV | A | A7M | subdominant |
| V | B | B7 | dominant |
| vi | C♯m | C♯m7 | tonika |
| vii° | D♯° | D♯m7(♭5) | dominant |
Hver akkord i tabellen åpner gitarsiden sin, med diagram og lyd.
Akkordene i E-dur på piano
Hva hver akkord gjør
Tonika (E, G♯m og C♯m) føles som hvile; subdominant (F♯m og A) beveger seg bort fra hjemmet; dominant (B og D♯°) bygger spenning og vil tilbake til E.
Vanlige progresjoner i E-dur
Lytt til hver av dem og åpne den i backing tracken for å spille med.
-
Popprogresjonen
I–V–vi–IVDen mest brukte rekkefølgen i pop og country: den fungerer under nesten alle melodier.
-
Femtitallsprogresjonen
I–vi–IV–V«Doo-wop»: fra balladene på 1950-tallet til dagens romantiske pop.
-
Jazzens IIm–V–I
ii7–V7–Imaj7Den viktigste kadensen i jazz og bossa nova.
-
De tre akkordene
I–IV–VI–IV–V: grunnlaget for rock, blues, country og folkemusikk.
-
Sentimental pop
vi–IV–I–VPopprogresjonen med start på parallellmollen: følelsesladd, klar for refrenget.
Parallell- og varianttoneart
Parallellmoll: Cis-moll. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene (4 kryss (Fis, Cis, Gis, Dis)).
Varianttoneart: E-moll, med samme tonika og den andre modusen. Å bytte mellom dem midt i en låt endrer stemningen uten å flytte hjemmetonen.
Naboer på kvintsirkelen: A-dur (en kvint under) og H-dur (en kvint over). Det klinger naturlig å modulere til dem.
Kvintsirkelen
E-dur er uthevet. Med klokken går hvert steg opp en kvint og legger til ett kryss; mot klokken, en b. Parallellmollene ligger på innsiden. Trykk på en toneart for å se akkordene.
Skalaer og verktøy for E-dur
Akkorder i andre toneart
Durtoneart
Molltoneart
Ofte stilte spørsmål
Hvilke akkorder er i tonearten E-dur?
E, F♯m, G♯m, A, B, C♯m og D♯°. Som septimakkorder: E7M, F♯m7, G♯m7, A7M, B7, C♯m7 og D♯m7(♭5).
Hva er parallelltonearten til E-dur?
Cis-moll. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene: 4 kryss (Fis, Cis, Gis, Dis).
Hva er fortegnene til E-dur?
E-dur har 4 kryss (Fis, Cis, Gis, Dis) i fortegnene.
Hva er dominantakkorden i E-dur?
Det er B (eller B7 med septimen), V-akkorden. Den bygger spenning og løses til E, tonika.
Hvilke akkordprogresjoner fungerer i E-dur?
De vanligste: I–V–vi–IV: E B C♯m A; I–vi–IV–V: E C♯m A B; ii7–V7–Imaj7: F♯m7 B7 E7M; I–IV–V: E A B; vi–IV–I–V: C♯m A E B.