Akkorder i tonearten G-moll
Tonearten G-moll (naturlig moll) har tonene G, A, B, C, D, Es og F og akkordene Gm, A°, B♭, Cm, Dm, E♭ og F. I praksis kommer V og vii° fra harmonisk moll, med ledetonen Fis: D (D7) og F♯°. Fortegn: 2 b-er (B, Es). Parallelldur: B-dur.
- G
- A
- B
- C
- D
- Es
- F
Naturlig moll
Skalaen i fortegnene. Fin til melodier, men v er moll (Dm) og trekker knapt tilbake til tonika.
| Trinn | Treklang | Septimakkord | Funksjon |
|---|---|---|---|
| i | Gm | Gm7 | tonika |
| ii° | A° | Am7(♭5) | subdominant |
| III | B♭ | B♭7M | tonika |
| iv | Cm | Cm7 | subdominant |
| v | Dm | Dm7 | dominant |
| VI | E♭ | E♭7M | subdominant |
| VII | F | F7 | dominant |
Hver akkord i tabellen åpner gitarsiden sin, med diagram og lyd.
Harmonisk moll (V7 og vii°)
Den 7. tonen heves en halvtone (Fis): V blir dur (D, eller D7 med septimen) og vii blir forminsket (F♯°). Dette er akkordene låter i molltoneart bruker for å komme tilbake til tonika.
Melodisk moll
Det 6. og 7. trinnet heves en halvtone: ii blir moll (Am) og IV blir dur (C). Vanlig i jazz og i stigende melodier.
Akkordene i G-moll på piano
Hva hver akkord gjør
Tonika (Gm og B♭) føles som hvile; subdominant (A°, Cm og E♭) beveger seg bort fra hjemmet; dominant (D og F♯°) bygger spenning og vil tilbake til Gm.
Vanlige progresjoner i G-moll
Lytt til hver av dem og åpne den i backing tracken for å spille med.
-
Andalusisk kadens
i–VII–VI–VEn dramatisk nedgang fra flamencoen, mye brukt i rock og latinsk musikk.
-
Enkel moll
i–iv–V7Im–IVm–V7: det vesentlige i en molltoneart; V7 gir spenningen fra harmonisk moll.
-
IIm7(♭5)–V7–Im
iiø7–V7–i7Kadensen i jazz og bolero i en molltoneart.
-
Episk moll-pop
i–VI–III–VIIIm–♭VI–♭III–♭VII: et storslått refreng i en molltoneart.
Parallell- og varianttoneart
Parallelldur: B-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene (2 b-er (B, Es)).
Varianttoneart: G-dur, med samme tonika og den andre modusen. Å bytte mellom dem midt i en låt endrer stemningen uten å flytte hjemmetonen.
Naboer på kvintsirkelen: C-moll (en kvint under) og D-moll (en kvint over). Det klinger naturlig å modulere til dem.
Kvintsirkelen
G-moll er uthevet. Med klokken går hvert steg opp en kvint og legger til ett kryss; mot klokken, en b. Parallellmollene ligger på innsiden. Trykk på en toneart for å se akkordene.
Skalaer og verktøy for G-moll
Akkorder i andre toneart
Durtoneart
Molltoneart
Ofte stilte spørsmål
Hvilke akkorder er i tonearten G-moll?
Gm, A°, B♭, Cm, Dm, E♭ og F. Som septimakkorder: Gm7, Am7(♭5), B♭7M, Cm7, Dm7, E♭7M og F7.
Hva er parallelltonearten til G-moll?
B-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene: 2 b-er (B, Es).
Hva er fortegnene til G-moll?
G-moll har 2 b-er (B, Es) i fortegnene.
Hvorfor er V-akkorden dur i G-moll?
I naturlig moll er v-akkorden moll (Dm) og trekker knapt mot tonika. Å heve den 7. tonen en halvtone (Fis, ledetonen) gir harmonisk moll, og V blir D (D7), som løses sterkt til Gm.
Hvilke akkordprogresjoner fungerer i G-moll?
De vanligste: i–VII–VI–V: Gm F E♭ D; i–iv–V7: Gm Cm D7; iiø7–V7–i7: Am7(♭5) D7 Gm7; i–VI–III–VII: Gm E♭ B♭ F.