Akkorder i en toneart (diatoniske akkorder)
Akkordene i en toneart er akkordene bygget av tonene i skalaen, med terser stablet på hver tone. I en durtoneart er mønsteret alltid I – ii – iii – IV – V – vi – vii°: i C-dur C, Dm, Em, F, G, Am og B°. I naturlig moll er det i – ii° – III – iv – v – VI – VII (i A-moll: Am, B°, C, Dm, Em, F og G); i praksis kommer V og vii° fra harmonisk moll.
Kvintsirkelen
Med klokken går hvert steg opp en kvint og legger til ett kryss; mot klokken, en b. Parallellmollene ligger på innsiden. Trykk på en toneart for å se akkordene.
Durtoneart: akkordene i alle 12
| Toneart · Fortegn | Akkorder |
|---|---|
| C-dur ingen kryss eller b-er | CDmEmFGAmB° |
| Des-dur 5 b-er (B, Es, As, Des, Ges) | D♭E♭mFmG♭A♭B♭mC° |
| D-dur 2 kryss (Fis, Cis) | DEmF♯mGABmC♯° |
| Es-dur 3 b-er (B, Es, As) | E♭FmGmA♭B♭CmD° |
| E-dur 4 kryss (Fis, Cis, Gis, Dis) | EF♯mG♯mABC♯mD♯° |
| F-dur 1 b (B) | FGmAmB♭CDmE° |
| Fis-dur 6 kryss (Fis, Cis, Gis, Dis, Ais, Eis) | F♯G♯mA♯mBC♯D♯mE♯° |
| G-dur 1 kryss (Fis) | GAmBmCDEmF♯° |
| As-dur 4 b-er (B, Es, As, Des) | A♭B♭mCmD♭E♭FmG° |
| A-dur 3 kryss (Fis, Cis, Gis) | ABmC♯mDEF♯mG♯° |
| B-dur 2 b-er (B, Es) | B♭CmDmE♭FGmA° |
| H-dur 5 kryss (Fis, Cis, Gis, Dis, Ais) | BC♯mD♯mEF♯G♯mA♯° |
Molltoneart: akkordene i alle 12
I molltoneartene kommer V og vii° allerede fra harmonisk moll, slik de spilles i praksis.
| Toneart · Fortegn | Akkorder |
|---|---|
| C-moll 3 b-er (B, Es, As) | CmD°E♭FmGA♭B° |
| Cis-moll 4 kryss (Fis, Cis, Gis, Dis) | C♯mD♯°EF♯mG♯AB♯° |
| D-moll 1 b (B) | DmE°FGmAB♭C♯° |
| Dis-moll 6 kryss (Fis, Cis, Gis, Dis, Ais, Eis) | D♯mE♯°F♯G♯mA♯BC𝄪° |
| E-moll 1 kryss (Fis) | EmF♯°GAmBCD♯° |
| F-moll 4 b-er (B, Es, As, Des) | FmG°A♭B♭mCD♭E° |
| Fis-moll 3 kryss (Fis, Cis, Gis) | F♯mG♯°ABmC♯DE♯° |
| G-moll 2 b-er (B, Es) | GmA°B♭CmDE♭F♯° |
| Gis-moll 5 kryss (Fis, Cis, Gis, Dis, Ais) | G♯mA♯°BC♯mD♯EF𝄪° |
| A-moll ingen kryss eller b-er | AmB°CDmEFG♯° |
| B-moll 5 b-er (B, Es, As, Des, Ges) | B♭mC°D♭E♭mFG♭A° |
| H-moll 2 kryss (Fis, Cis) | BmC♯°DEmF♯GA♯° |
Slik bygger du akkordene i en toneart
- Skriv de sju tonene i toneartens skala (C-dur: C D E F G A H).
- På hver tone legger du til tersen og kvinten ved å hoppe over én tone i skalaen: C-E-G, D-F-A, E-G-H …
- Sjekk karakteren til hver akkord: stor ters og ren kvint = dur; liten ters = moll; liten ters og forminsket kvint = forminsket.
- For septimakkorder legger du til septimen også (hopp over enda en tone): C-E-G-H = Cmaj7.
Tonika, subdominant og dominant
Hver akkord har en funksjon. Tonikaakkorder (I, iii og vi) føles som hvile; subdominantakkorder (ii og IV) beveger seg bort fra hjemmet; dominantakkorder (V og vii°) bygger spenningen som vil løses hjem. Derfor avslutter V–I en låt.
Ofte stilte spørsmål
Hva er akkordene i en toneart?
Det er akkordene som hører til tonearten: én akkord på hver tone i skalaen, laget bare av toner fra den skalaen. De fleste låter bruker hovedsakelig akkordene i sin toneart.
Hva er akkordmønsteret i en durtoneart?
I – ii – iii – IV – V – vi – vii°. I C-dur: C, Dm, Em, F, G, Am og B°. Mønsteret er det samme i alle 12 durtoneartene; bare tonene endres.
Hva er akkordmønsteret i en molltoneart?
I naturlig moll: i – ii° – III – iv – v – VI – VII. Fordi en moll v har lite trekk, bruker låter i molltoneart vanligvis dur-V (eller V7) fra harmonisk moll.
Hvordan finner jeg tonearten til en låt?
Se på akkordene: tonearten er den hvis akkorder omfatter nesten alle, og låten begynner og slutter vanligvis på I-akkorden. Akkordtransponereren finner tonearten ut fra akkordene for deg.