Akkorder i tonearten Fis-moll
Tonearten Fis-moll (naturlig moll) har tonene Fis, Gis, A, H, Cis, D og E og akkordene F♯m, G♯°, A, Bm, C♯m, D og E. I praksis kommer V og vii° fra harmonisk moll, med ledetonen Eis: C♯ (C♯7) og E♯°. Fortegn: 3 kryss (Fis, Cis, Gis). Parallelldur: A-dur.
- Fis
- Gis
- A
- H
- Cis
- D
- E
Naturlig moll
Skalaen i fortegnene. Fin til melodier, men v er moll (C♯m) og trekker knapt tilbake til tonika.
| Trinn | Treklang | Septimakkord | Funksjon |
|---|---|---|---|
| i | F♯m | F♯m7 | tonika |
| ii° | G♯° | G♯m7(♭5) | subdominant |
| III | A | A7M | tonika |
| iv | Bm | Bm7 | subdominant |
| v | C♯m | C♯m7 | dominant |
| VI | D | D7M | subdominant |
| VII | E | E7 | dominant |
Hver akkord i tabellen åpner gitarsiden sin, med diagram og lyd.
Harmonisk moll (V7 og vii°)
Den 7. tonen heves en halvtone (Eis): V blir dur (C♯, eller C♯7 med septimen) og vii blir forminsket (E♯°). Dette er akkordene låter i molltoneart bruker for å komme tilbake til tonika.
Melodisk moll
Det 6. og 7. trinnet heves en halvtone: ii blir moll (G♯m) og IV blir dur (B). Vanlig i jazz og i stigende melodier.
Akkordene i Fis-moll på piano
Hva hver akkord gjør
Tonika (F♯m og A) føles som hvile; subdominant (G♯°, Bm og D) beveger seg bort fra hjemmet; dominant (C♯ og E♯°) bygger spenning og vil tilbake til F♯m.
Vanlige progresjoner i Fis-moll
Lytt til hver av dem og åpne den i backing tracken for å spille med.
-
Andalusisk kadens
i–VII–VI–VEn dramatisk nedgang fra flamencoen, mye brukt i rock og latinsk musikk.
-
Enkel moll
i–iv–V7Im–IVm–V7: det vesentlige i en molltoneart; V7 gir spenningen fra harmonisk moll.
-
IIm7(♭5)–V7–Im
iiø7–V7–i7Kadensen i jazz og bolero i en molltoneart.
-
Episk moll-pop
i–VI–III–VIIIm–♭VI–♭III–♭VII: et storslått refreng i en molltoneart.
Parallell- og varianttoneart
Parallelldur: A-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene (3 kryss (Fis, Cis, Gis)).
Varianttoneart: Fis-dur, med samme tonika og den andre modusen. Å bytte mellom dem midt i en låt endrer stemningen uten å flytte hjemmetonen.
Naboer på kvintsirkelen: H-moll (en kvint under) og Cis-moll (en kvint over). Det klinger naturlig å modulere til dem.
Kvintsirkelen
Fis-moll er uthevet. Med klokken går hvert steg opp en kvint og legger til ett kryss; mot klokken, en b. Parallellmollene ligger på innsiden. Trykk på en toneart for å se akkordene.
Skalaer og verktøy for Fis-moll
Akkorder i andre toneart
Durtoneart
Molltoneart
Ofte stilte spørsmål
Hvilke akkorder er i tonearten Fis-moll?
F♯m, G♯°, A, Bm, C♯m, D og E. Som septimakkorder: F♯m7, G♯m7(♭5), A7M, Bm7, C♯m7, D7M og E7.
Hva er parallelltonearten til Fis-moll?
A-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene: 3 kryss (Fis, Cis, Gis).
Hva er fortegnene til Fis-moll?
Fis-moll har 3 kryss (Fis, Cis, Gis) i fortegnene.
Hvorfor er V-akkorden dur i Fis-moll?
I naturlig moll er v-akkorden moll (C♯m) og trekker knapt mot tonika. Å heve den 7. tonen en halvtone (Eis, ledetonen) gir harmonisk moll, og V blir C♯ (C♯7), som løses sterkt til F♯m.
Hvilke akkordprogresjoner fungerer i Fis-moll?
De vanligste: i–VII–VI–V: F♯m E D C♯; i–iv–V7: F♯m Bm C♯7; iiø7–V7–i7: G♯m7(♭5) C♯7 F♯m7; i–VI–III–VII: F♯m D A E.