Akkorder i tonearten F-moll
Tonearten F-moll (naturlig moll) har tonene F, G, As, B, C, Des og Es og akkordene Fm, G°, A♭, B♭m, Cm, D♭ og E♭. I praksis kommer V og vii° fra harmonisk moll, med ledetonen E: C (C7) og E°. Fortegn: 4 b-er (B, Es, As, Des). Parallelldur: As-dur.
- F
- G
- As
- B
- C
- Des
- Es
Naturlig moll
Skalaen i fortegnene. Fin til melodier, men v er moll (Cm) og trekker knapt tilbake til tonika.
| Trinn | Treklang | Septimakkord | Funksjon |
|---|---|---|---|
| i | Fm | Fm7 | tonika |
| ii° | G° | Gm7(♭5) | subdominant |
| III | A♭ | A♭7M | tonika |
| iv | B♭m | B♭m7 | subdominant |
| v | Cm | Cm7 | dominant |
| VI | D♭ | D♭7M | subdominant |
| VII | E♭ | E♭7 | dominant |
Hver akkord i tabellen åpner gitarsiden sin, med diagram og lyd.
Harmonisk moll (V7 og vii°)
Den 7. tonen heves en halvtone (E): V blir dur (C, eller C7 med septimen) og vii blir forminsket (E°). Dette er akkordene låter i molltoneart bruker for å komme tilbake til tonika.
Melodisk moll
Det 6. og 7. trinnet heves en halvtone: ii blir moll (Gm) og IV blir dur (B♭). Vanlig i jazz og i stigende melodier.
Akkordene i F-moll på piano
Hva hver akkord gjør
Tonika (Fm og A♭) føles som hvile; subdominant (G°, B♭m og D♭) beveger seg bort fra hjemmet; dominant (C og E°) bygger spenning og vil tilbake til Fm.
Vanlige progresjoner i F-moll
Lytt til hver av dem og åpne den i backing tracken for å spille med.
-
Andalusisk kadens
i–VII–VI–VEn dramatisk nedgang fra flamencoen, mye brukt i rock og latinsk musikk.
-
Enkel moll
i–iv–V7Im–IVm–V7: det vesentlige i en molltoneart; V7 gir spenningen fra harmonisk moll.
-
IIm7(♭5)–V7–Im
iiø7–V7–i7Kadensen i jazz og bolero i en molltoneart.
-
Episk moll-pop
i–VI–III–VIIIm–♭VI–♭III–♭VII: et storslått refreng i en molltoneart.
Parallell- og varianttoneart
Parallelldur: As-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene (4 b-er (B, Es, As, Des)).
Varianttoneart: F-dur, med samme tonika og den andre modusen. Å bytte mellom dem midt i en låt endrer stemningen uten å flytte hjemmetonen.
Naboer på kvintsirkelen: B-moll (en kvint under) og C-moll (en kvint over). Det klinger naturlig å modulere til dem.
Kvintsirkelen
F-moll er uthevet. Med klokken går hvert steg opp en kvint og legger til ett kryss; mot klokken, en b. Parallellmollene ligger på innsiden. Trykk på en toneart for å se akkordene.
Skalaer og verktøy for F-moll
Akkorder i andre toneart
Durtoneart
Molltoneart
Ofte stilte spørsmål
Hvilke akkorder er i tonearten F-moll?
Fm, G°, A♭, B♭m, Cm, D♭ og E♭. Som septimakkorder: Fm7, Gm7(♭5), A♭7M, B♭m7, Cm7, D♭7M og E♭7.
Hva er parallelltonearten til F-moll?
As-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene: 4 b-er (B, Es, As, Des).
Hva er fortegnene til F-moll?
F-moll har 4 b-er (B, Es, As, Des) i fortegnene.
Hvorfor er V-akkorden dur i F-moll?
I naturlig moll er v-akkorden moll (Cm) og trekker knapt mot tonika. Å heve den 7. tonen en halvtone (E, ledetonen) gir harmonisk moll, og V blir C (C7), som løses sterkt til Fm.
Hvilke akkordprogresjoner fungerer i F-moll?
De vanligste: i–VII–VI–V: Fm E♭ D♭ C; i–iv–V7: Fm B♭m C7; iiø7–V7–i7: Gm7(♭5) C7 Fm7; i–VI–III–VII: Fm D♭ A♭ E♭.