Akkorder i tonearten Dis-moll

Tonearten Dis-moll (naturlig moll) har tonene Dis, Eis, Fis, Gis, Ais, H og Cis og akkordene D♯m, E♯°, F♯, G♯m, A♯m, B og C♯. I praksis kommer V og vii° fra harmonisk moll, med ledetonen Cisis: A♯ (A♯7) og C𝄪°. Fortegn: 6 kryss (Fis, Cis, Gis, Dis, Ais, Eis). Parallelldur: Fis-dur.

Naturlig moll

Skalaen i fortegnene. Fin til melodier, men v er moll (A♯m) og trekker knapt tilbake til tonika.

Trinn	Treklang	Septimakkord	Funksjon
i	D♯m	D♯m7	tonika
ii°	E♯°	E♯m7(♭5)	subdominant
III	F♯	F♯7M	tonika
iv	G♯m	G♯m7	subdominant
v	A♯m	A♯m7	dominant
VI	B	B7M	subdominant
VII	C♯	C♯7	dominant

Hver akkord i tabellen åpner gitarsiden sin, med diagram og lyd.

Harmonisk moll (V7 og vii°)

Den 7. tonen heves en halvtone (Cisis): V blir dur (A♯, eller A♯7 med septimen) og vii blir forminsket (C𝄪°). Dette er akkordene låter i molltoneart bruker for å komme tilbake til tonika.

Trinn	Treklang	Septimakkord	Funksjon
i	D♯m	D♯m(7M)	tonika
ii°	E♯°	E♯m7(♭5)	subdominant
III+	F♯+	F♯7M(♯5)	tonika
iv	G♯m	G♯m7	subdominant
V	A♯	A♯7	dominant
VI	B	B7M	subdominant
vii°	C𝄪°	C𝄪°7	dominant

Melodisk moll

Det 6. og 7. trinnet heves en halvtone: ii blir moll (E♯m) og IV blir dur (G♯). Vanlig i jazz og i stigende melodier.

Trinn	Treklang	Septimakkord	Funksjon
i	D♯m	D♯m(7M)	tonika
ii	E♯m	E♯m7	subdominant
III+	F♯+	F♯7M(♯5)	tonika
IV	G♯	G♯7	subdominant
V	A♯	A♯7	dominant
vi°	B♯°	B♯m7(♭5)	subdominant
vii°	C𝄪°	C𝄪m7(♭5)	dominant

Akkordene i Dis-moll på piano

Hva hver akkord gjør

Tonika (D♯m og F♯) føles som hvile; subdominant (E♯°, G♯m og B) beveger seg bort fra hjemmet; dominant (A♯ og C𝄪°) bygger spenning og vil tilbake til D♯m.

Vanlige progresjoner i Dis-moll

Lytt til hver av dem og åpne den i backing tracken for å spille med.

Andalusisk kadens
i–VII–VI–V

En dramatisk nedgang fra flamencoen, mye brukt i rock og latinsk musikk.
- D♯m
- C♯
- B
- A♯
Spill den i backing tracken
Enkel moll
i–iv–V7

Im–IVm–V7: det vesentlige i en molltoneart; V7 gir spenningen fra harmonisk moll.
Spill den i backing tracken
IIm7(♭5)–V7–Im
iiø7–V7–i7

Kadensen i jazz og bolero i en molltoneart.
Spill den i backing tracken
Episk moll-pop
i–VI–III–VII

Im–♭VI–♭III–♭VII: et storslått refreng i en molltoneart.
- D♯m
- B
- F♯
- C♯
Spill den i backing tracken

Parallell- og varianttoneart

Parallelldur: Fis-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene (6 kryss (Fis, Cis, Gis, Dis, Ais, Eis)).

Varianttoneart: Es-dur, med samme tonika og den andre modusen. Å bytte mellom dem midt i en låt endrer stemningen uten å flytte hjemmetonen.

Naboer på kvintsirkelen: Gis-moll (en kvint under) og B-moll (en kvint over). Det klinger naturlig å modulere til dem.

Kvintsirkelen

Dis-moll er uthevet. Med klokken går hvert steg opp en kvint og legger til ett kryss; mot klokken, en b. Parallellmollene ligger på innsiden. Trykk på en toneart for å se akkordene.

Skalaer og verktøy for Dis-moll

Naturlig mollskala i Dis på gitar Harmonisk mollskala i Es på gitar Melodisk mollskala i Es på gitar Transponer et akkordark til en annen toneart Spill i Dis-moll med enkle grep: A-moll-grep med kapodaster på 6. bånd

Akkorder i andre toneart

Durtoneart

Molltoneart

Ofte stilte spørsmål

Hvilke akkorder er i tonearten Dis-moll?

D♯m, E♯°, F♯, G♯m, A♯m, B og C♯. Som septimakkorder: D♯m7, E♯m7(♭5), F♯7M, G♯m7, A♯m7, B7M og C♯7.

Hva er parallelltonearten til Dis-moll?

Fis-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene: 6 kryss (Fis, Cis, Gis, Dis, Ais, Eis).

Hva er fortegnene til Dis-moll?

Dis-moll har 6 kryss (Fis, Cis, Gis, Dis, Ais, Eis) i fortegnene.

Hvorfor er V-akkorden dur i Dis-moll?

I naturlig moll er v-akkorden moll (A♯m) og trekker knapt mot tonika. Å heve den 7. tonen en halvtone (Cisis, ledetonen) gir harmonisk moll, og V blir A♯ (A♯7), som løses sterkt til D♯m.

Hvilke akkordprogresjoner fungerer i Dis-moll?

De vanligste: i–VII–VI–V: D♯m C♯ B A♯; i–iv–V7: D♯m G♯m A♯7; iiø7–V7–i7: E♯m7(♭5) A♯7 D♯m7; i–VI–III–VII: D♯m B F♯ C♯.