Akkorder i tonearten E-moll

Tonearten E-moll (naturlig moll) har tonene E, Fis, G, A, H, C og D og akkordene Em, F♯°, G, Am, Bm, C og D. I praksis kommer V og vii° fra harmonisk moll, med ledetonen Dis: B (B7) og D♯°. Fortegn: 1 kryss (Fis). Parallelldur: G-dur.

Naturlig moll

Skalaen i fortegnene. Fin til melodier, men v er moll (Bm) og trekker knapt tilbake til tonika.

Trinn	Treklang	Septimakkord	Funksjon
i	Em	Em7	tonika
ii°	F♯°	F♯m7(♭5)	subdominant
III	G	G7M	tonika
iv	Am	Am7	subdominant
v	Bm	Bm7	dominant
VI	C	C7M	subdominant
VII	D	D7	dominant

Hver akkord i tabellen åpner gitarsiden sin, med diagram og lyd.

Harmonisk moll (V7 og vii°)

Den 7. tonen heves en halvtone (Dis): V blir dur (B, eller B7 med septimen) og vii blir forminsket (D♯°). Dette er akkordene låter i molltoneart bruker for å komme tilbake til tonika.

Trinn	Treklang	Septimakkord	Funksjon
i	Em	Em(7M)	tonika
ii°	F♯°	F♯m7(♭5)	subdominant
III+	G+	G7M(♯5)	tonika
iv	Am	Am7	subdominant
V	B	B7	dominant
VI	C	C7M	subdominant
vii°	D♯°	D♯°7	dominant

Melodisk moll

Det 6. og 7. trinnet heves en halvtone: ii blir moll (F♯m) og IV blir dur (A). Vanlig i jazz og i stigende melodier.

Trinn	Treklang	Septimakkord	Funksjon
i	Em	Em(7M)	tonika
ii	F♯m	F♯m7	subdominant
III+	G+	G7M(♯5)	tonika
IV	A	A7	subdominant
V	B	B7	dominant
vi°	C♯°	C♯m7(♭5)	subdominant
vii°	D♯°	D♯m7(♭5)	dominant

Akkordene i E-moll på piano

Hva hver akkord gjør

Tonika (Em og G) føles som hvile; subdominant (F♯°, Am og C) beveger seg bort fra hjemmet; dominant (B og D♯°) bygger spenning og vil tilbake til Em.

Vanlige progresjoner i E-moll

Lytt til hver av dem og åpne den i backing tracken for å spille med.

Andalusisk kadens
i–VII–VI–V

En dramatisk nedgang fra flamencoen, mye brukt i rock og latinsk musikk.
- Em
- D
- C
- B
Spill den i backing tracken
Enkel moll
i–iv–V7

Im–IVm–V7: det vesentlige i en molltoneart; V7 gir spenningen fra harmonisk moll.
- Em
- Am
- B7
Spill den i backing tracken
IIm7(♭5)–V7–Im
iiø7–V7–i7

Kadensen i jazz og bolero i en molltoneart.
Spill den i backing tracken
Episk moll-pop
i–VI–III–VII

Im–♭VI–♭III–♭VII: et storslått refreng i en molltoneart.
- Em
- C
- G
- D
Spill den i backing tracken

Parallell- og varianttoneart

Parallelldur: G-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene (1 kryss (Fis)).

Varianttoneart: E-dur, med samme tonika og den andre modusen. Å bytte mellom dem midt i en låt endrer stemningen uten å flytte hjemmetonen.

Naboer på kvintsirkelen: A-moll (en kvint under) og H-moll (en kvint over). Det klinger naturlig å modulere til dem.

Kvintsirkelen

E-moll er uthevet. Med klokken går hvert steg opp en kvint og legger til ett kryss; mot klokken, en b. Parallellmollene ligger på innsiden. Trykk på en toneart for å se akkordene.

Skalaer og verktøy for E-moll

Naturlig mollskala i E på gitar Harmonisk mollskala i E på gitar Melodisk mollskala i E på gitar Transponer et akkordark til en annen toneart E-moll på gitar: akkordene har allerede åpne grep, ingen kapodaster nødvendig

Akkorder i andre toneart

Durtoneart

Molltoneart

Ofte stilte spørsmål

Hvilke akkorder er i tonearten E-moll?

Em, F♯°, G, Am, Bm, C og D. Som septimakkorder: Em7, F♯m7(♭5), G7M, Am7, Bm7, C7M og D7.

Hva er parallelltonearten til E-moll?

G-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene: 1 kryss (Fis).

Hva er fortegnene til E-moll?

E-moll har 1 kryss (Fis) i fortegnene.

Hvorfor er V-akkorden dur i E-moll?

I naturlig moll er v-akkorden moll (Bm) og trekker knapt mot tonika. Å heve den 7. tonen en halvtone (Dis, ledetonen) gir harmonisk moll, og V blir B (B7), som løses sterkt til Em.

Hvilke akkordprogresjoner fungerer i E-moll?

De vanligste: i–VII–VI–V: Em D C B; i–iv–V7: Em Am B7; iiø7–V7–i7: F♯m7(♭5) B7 Em7; i–VI–III–VII: Em C G D.