Akkorder i tonearten B-moll
Tonearten B-moll (naturlig moll) har tonene B, C, Des, Es, F, Ges og As og akkordene B♭m, C°, D♭, E♭m, Fm, G♭ og A♭. I praksis kommer V og vii° fra harmonisk moll, med ledetonen A: F (F7) og A°. Fortegn: 5 b-er (B, Es, As, Des, Ges). Parallelldur: Des-dur.
- B
- C
- Des
- Es
- F
- Ges
- As
Naturlig moll
Skalaen i fortegnene. Fin til melodier, men v er moll (Fm) og trekker knapt tilbake til tonika.
| Trinn | Treklang | Septimakkord | Funksjon |
|---|---|---|---|
| i | B♭m | B♭m7 | tonika |
| ii° | C° | Cm7(♭5) | subdominant |
| III | D♭ | D♭7M | tonika |
| iv | E♭m | E♭m7 | subdominant |
| v | Fm | Fm7 | dominant |
| VI | G♭ | G♭7M | subdominant |
| VII | A♭ | A♭7 | dominant |
Hver akkord i tabellen åpner gitarsiden sin, med diagram og lyd.
Harmonisk moll (V7 og vii°)
Den 7. tonen heves en halvtone (A): V blir dur (F, eller F7 med septimen) og vii blir forminsket (A°). Dette er akkordene låter i molltoneart bruker for å komme tilbake til tonika.
Melodisk moll
Det 6. og 7. trinnet heves en halvtone: ii blir moll (Cm) og IV blir dur (E♭). Vanlig i jazz og i stigende melodier.
Akkordene i B-moll på piano
Hva hver akkord gjør
Tonika (B♭m og D♭) føles som hvile; subdominant (C°, E♭m og G♭) beveger seg bort fra hjemmet; dominant (F og A°) bygger spenning og vil tilbake til B♭m.
Vanlige progresjoner i B-moll
Lytt til hver av dem og åpne den i backing tracken for å spille med.
-
Andalusisk kadens
i–VII–VI–VEn dramatisk nedgang fra flamencoen, mye brukt i rock og latinsk musikk.
-
Enkel moll
i–iv–V7Im–IVm–V7: det vesentlige i en molltoneart; V7 gir spenningen fra harmonisk moll.
-
IIm7(♭5)–V7–Im
iiø7–V7–i7Kadensen i jazz og bolero i en molltoneart.
-
Episk moll-pop
i–VI–III–VIIIm–♭VI–♭III–♭VII: et storslått refreng i en molltoneart.
Parallell- og varianttoneart
Parallelldur: Des-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene (5 b-er (B, Es, As, Des, Ges)).
Varianttoneart: B-dur, med samme tonika og den andre modusen. Å bytte mellom dem midt i en låt endrer stemningen uten å flytte hjemmetonen.
Naboer på kvintsirkelen: Dis-moll (en kvint under) og F-moll (en kvint over). Det klinger naturlig å modulere til dem.
Kvintsirkelen
B-moll er uthevet. Med klokken går hvert steg opp en kvint og legger til ett kryss; mot klokken, en b. Parallellmollene ligger på innsiden. Trykk på en toneart for å se akkordene.
Skalaer og verktøy for B-moll
Akkorder i andre toneart
Durtoneart
Molltoneart
Ofte stilte spørsmål
Hvilke akkorder er i tonearten B-moll?
B♭m, C°, D♭, E♭m, Fm, G♭ og A♭. Som septimakkorder: B♭m7, Cm7(♭5), D♭7M, E♭m7, Fm7, G♭7M og A♭7.
Hva er parallelltonearten til B-moll?
Des-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene: 5 b-er (B, Es, As, Des, Ges).
Hva er fortegnene til B-moll?
B-moll har 5 b-er (B, Es, As, Des, Ges) i fortegnene.
Hvorfor er V-akkorden dur i B-moll?
I naturlig moll er v-akkorden moll (Fm) og trekker knapt mot tonika. Å heve den 7. tonen en halvtone (A, ledetonen) gir harmonisk moll, og V blir F (F7), som løses sterkt til B♭m.
Hvilke akkordprogresjoner fungerer i B-moll?
De vanligste: i–VII–VI–V: B♭m A♭ G♭ F; i–iv–V7: B♭m E♭m F7; iiø7–V7–i7: Cm7(♭5) F7 B♭m7; i–VI–III–VII: B♭m G♭ D♭ A♭.