Akkorder i tonearten C-moll
Tonearten C-moll (naturlig moll) har tonene C, D, Es, F, G, As og B og akkordene Cm, D°, E♭, Fm, Gm, A♭ og B♭. I praksis kommer V og vii° fra harmonisk moll, med ledetonen H: G (G7) og B°. Fortegn: 3 b-er (B, Es, As). Parallelldur: Es-dur.
- C
- D
- Es
- F
- G
- As
- B
Naturlig moll
Skalaen i fortegnene. Fin til melodier, men v er moll (Gm) og trekker knapt tilbake til tonika.
| Trinn | Treklang | Septimakkord | Funksjon |
|---|---|---|---|
| i | Cm | Cm7 | tonika |
| ii° | D° | Dm7(♭5) | subdominant |
| III | E♭ | E♭7M | tonika |
| iv | Fm | Fm7 | subdominant |
| v | Gm | Gm7 | dominant |
| VI | A♭ | A♭7M | subdominant |
| VII | B♭ | B♭7 | dominant |
Hver akkord i tabellen åpner gitarsiden sin, med diagram og lyd.
Harmonisk moll (V7 og vii°)
Den 7. tonen heves en halvtone (H): V blir dur (G, eller G7 med septimen) og vii blir forminsket (B°). Dette er akkordene låter i molltoneart bruker for å komme tilbake til tonika.
Melodisk moll
Det 6. og 7. trinnet heves en halvtone: ii blir moll (Dm) og IV blir dur (F). Vanlig i jazz og i stigende melodier.
Akkordene i C-moll på piano
Hva hver akkord gjør
Tonika (Cm og E♭) føles som hvile; subdominant (D°, Fm og A♭) beveger seg bort fra hjemmet; dominant (G og B°) bygger spenning og vil tilbake til Cm.
Vanlige progresjoner i C-moll
Lytt til hver av dem og åpne den i backing tracken for å spille med.
-
Andalusisk kadens
i–VII–VI–VEn dramatisk nedgang fra flamencoen, mye brukt i rock og latinsk musikk.
-
Enkel moll
i–iv–V7Im–IVm–V7: det vesentlige i en molltoneart; V7 gir spenningen fra harmonisk moll.
-
IIm7(♭5)–V7–Im
iiø7–V7–i7Kadensen i jazz og bolero i en molltoneart.
-
Episk moll-pop
i–VI–III–VIIIm–♭VI–♭III–♭VII: et storslått refreng i en molltoneart.
Parallell- og varianttoneart
Parallelldur: Es-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene (3 b-er (B, Es, As)).
Varianttoneart: C-dur, med samme tonika og den andre modusen. Å bytte mellom dem midt i en låt endrer stemningen uten å flytte hjemmetonen.
Naboer på kvintsirkelen: F-moll (en kvint under) og G-moll (en kvint over). Det klinger naturlig å modulere til dem.
Kvintsirkelen
C-moll er uthevet. Med klokken går hvert steg opp en kvint og legger til ett kryss; mot klokken, en b. Parallellmollene ligger på innsiden. Trykk på en toneart for å se akkordene.
Skalaer og verktøy for C-moll
Akkorder i andre toneart
Durtoneart
Molltoneart
Ofte stilte spørsmål
Hvilke akkorder er i tonearten C-moll?
Cm, D°, E♭, Fm, Gm, A♭ og B♭. Som septimakkorder: Cm7, Dm7(♭5), E♭7M, Fm7, Gm7, A♭7M og B♭7.
Hva er parallelltonearten til C-moll?
Es-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene: 3 b-er (B, Es, As).
Hva er fortegnene til C-moll?
C-moll har 3 b-er (B, Es, As) i fortegnene.
Hvorfor er V-akkorden dur i C-moll?
I naturlig moll er v-akkorden moll (Gm) og trekker knapt mot tonika. Å heve den 7. tonen en halvtone (H, ledetonen) gir harmonisk moll, og V blir G (G7), som løses sterkt til Cm.
Hvilke akkordprogresjoner fungerer i C-moll?
De vanligste: i–VII–VI–V: Cm B♭ A♭ G; i–iv–V7: Cm Fm G7; iiø7–V7–i7: Dm7(♭5) G7 Cm7; i–VI–III–VII: Cm A♭ E♭ B♭.