Akkorder i tonearten D-moll
Tonearten D-moll (naturlig moll) har tonene D, E, F, G, A, B og C og akkordene Dm, E°, F, Gm, Am, B♭ og C. I praksis kommer V og vii° fra harmonisk moll, med ledetonen Cis: A (A7) og C♯°. Fortegn: 1 b (B). Parallelldur: F-dur.
- D
- E
- F
- G
- A
- B
- C
Naturlig moll
Skalaen i fortegnene. Fin til melodier, men v er moll (Am) og trekker knapt tilbake til tonika.
| Trinn | Treklang | Septimakkord | Funksjon |
|---|---|---|---|
| i | Dm | Dm7 | tonika |
| ii° | E° | Em7(♭5) | subdominant |
| III | F | F7M | tonika |
| iv | Gm | Gm7 | subdominant |
| v | Am | Am7 | dominant |
| VI | B♭ | B♭7M | subdominant |
| VII | C | C7 | dominant |
Hver akkord i tabellen åpner gitarsiden sin, med diagram og lyd.
Harmonisk moll (V7 og vii°)
Den 7. tonen heves en halvtone (Cis): V blir dur (A, eller A7 med septimen) og vii blir forminsket (C♯°). Dette er akkordene låter i molltoneart bruker for å komme tilbake til tonika.
Melodisk moll
Det 6. og 7. trinnet heves en halvtone: ii blir moll (Em) og IV blir dur (G). Vanlig i jazz og i stigende melodier.
Akkordene i D-moll på piano
Hva hver akkord gjør
Tonika (Dm og F) føles som hvile; subdominant (E°, Gm og B♭) beveger seg bort fra hjemmet; dominant (A og C♯°) bygger spenning og vil tilbake til Dm.
Vanlige progresjoner i D-moll
Lytt til hver av dem og åpne den i backing tracken for å spille med.
-
Andalusisk kadens
i–VII–VI–VEn dramatisk nedgang fra flamencoen, mye brukt i rock og latinsk musikk.
-
Enkel moll
i–iv–V7Im–IVm–V7: det vesentlige i en molltoneart; V7 gir spenningen fra harmonisk moll.
-
IIm7(♭5)–V7–Im
iiø7–V7–i7Kadensen i jazz og bolero i en molltoneart.
-
Episk moll-pop
i–VI–III–VIIIm–♭VI–♭III–♭VII: et storslått refreng i en molltoneart.
Parallell- og varianttoneart
Parallelldur: F-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene (1 b (B)).
Varianttoneart: D-dur, med samme tonika og den andre modusen. Å bytte mellom dem midt i en låt endrer stemningen uten å flytte hjemmetonen.
Naboer på kvintsirkelen: G-moll (en kvint under) og A-moll (en kvint over). Det klinger naturlig å modulere til dem.
Kvintsirkelen
D-moll er uthevet. Med klokken går hvert steg opp en kvint og legger til ett kryss; mot klokken, en b. Parallellmollene ligger på innsiden. Trykk på en toneart for å se akkordene.
Skalaer og verktøy for D-moll
Akkorder i andre toneart
Durtoneart
Molltoneart
Ofte stilte spørsmål
Hvilke akkorder er i tonearten D-moll?
Dm, E°, F, Gm, Am, B♭ og C. Som septimakkorder: Dm7, Em7(♭5), F7M, Gm7, Am7, B♭7M og C7.
Hva er parallelltonearten til D-moll?
F-dur. Begge skalaene har de samme tonene og de samme fortegnene: 1 b (B).
Hva er fortegnene til D-moll?
D-moll har 1 b (B) i fortegnene.
Hvorfor er V-akkorden dur i D-moll?
I naturlig moll er v-akkorden moll (Am) og trekker knapt mot tonika. Å heve den 7. tonen en halvtone (Cis, ledetonen) gir harmonisk moll, og V blir A (A7), som løses sterkt til Dm.
Hvilke akkordprogresjoner fungerer i D-moll?
De vanligste: i–VII–VI–V: Dm C B♭ A; i–iv–V7: Dm Gm A7; iiø7–V7–i7: Em7(♭5) A7 Dm7; i–VI–III–VII: Dm B♭ F C.